Gruppesøksmål er i sin videste forstand et søksmål som føres for eller mot en gruppe. Hvis flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart eller motparter, kan kravene slås sammen i ett søksmål.
Gruppen er avgrenset i forhold til rettsvirkninger og gjelder for alle som kan regnes innenfor gruppen uten at de behøver å være direkte representert i saken. Rettighetene ivaretas av en grupperepresentant og et gruppesøksmål kalles derfor også for et representativt søksmål.
Alarmkundeforeningen vil på bakgrunn av dette fremme sitt gruppesøksmål mot Sector Alarm og Verisure.
Hvem kan reise et gruppesøksmål?
Omfanget av en rettssak må stå i forhold til verdien på det tvisten gjelder. Det vil si at det ikke skal brukes urimelig store ressurser på en rettssak hvis verdien av det uenigheten dreier seg om er lav. Når flere slår seg sammen om sine krav, kan sakens verdi mangedobles selv om hvert enkelt krav er lite. For eksempel kan hundre personer sammen gå til søksmål, selv om kravet begrenses til kun tusen kroner per person.
Et gruppesøksmål krever liten innsats og deltakelse fra den enkelte. Det skal være lett å slutte seg til og kan reises av enhver som fyller vilkårene for å være gruppemedlem. Gruppesøksmål kan også reises av foreninger, stiftelser eller offentlige organer som har til oppgave å fremme særskilte interesser. Da må søksmålet ligge innenfor deres formål og naturlige virksomhet.
Hvordan gå frem med et gruppesøksmål?
En stevning i et gruppesøksmål kan tas ut for den lokale tingrett hvor en som kan være gruppemedlem kan reise vanlig søksmål. Dersom det er en forening, stiftelse eller et offentlig organ som fremmer gruppesøksmålet, kan det reises for tingretten på det stedet hvor disse har sitt hovedkontor. Et gruppesøksmål kan ikke bringes inn for forliksrådet.
Gruppens rettigheter og plikter skal ivaretas av en grupperepresentant som velges av retten, og det behøver ikke være den samme som har tatt ut stevningen. Organisasjoner kan også utpekes som grupperepresentant. Gruppen skal i tillegg ha en prosessfullmektig som er advokat, men retten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette.
Retten skal så tidlig som mulig avgjøre om et gruppesøksmål skal godkjennes eller avvises. Når et gruppesøksmål er godkjent, skal retten gjennom varsel, kunngjøring eller på annen måte sørge for at saken gjøres kjent overfor dem som har krav innenfor rammen av gruppesøksmålet.
Hvem står for sakskostnadene i et gruppesøksmål?
Om man taper saken, skal kostnaden og kostnadsrisikoen for den enkelte være begrenset og forutsigbar. Det er grupperepresentanten som har rett og plikt i forhold til sakskostnadene. Gruppemedlemmene er bare ansvarlige for sakskostnadene i den utstrekning dette er satt som vilkår for registrering.
Dersom grupperepresentanten eller den som reiser søksmålet krever det, kan retten fastsette som vilkår for registrering at gruppemedlemmene skal ha ansvar for et fastsatt maksimalbeløp av kostnadene. Det kan også bestemmes at beløpet helt eller delvis skal betales til gruppens prosessfullmektige før registrering.
Vilkår for reising av gruppesøksmål
Et gruppesøksmål kan kun reises hvis:
- Flere rettssubjekter har krav eller forpliktelser på likt eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag
- Kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler
- Gruppeprosess er den beste behandlingsmåten
- Det er grunnlag for å utpeke grupperepresentant etter § 35-9
Kun de som kan reise eller slutte seg til et ordinært søksmål for norske domstoler kan være gruppemedlemmer.
Kilder: Norges Domstoler / Lovdata
Foto: Agenda Magasin / NTB (Berit Roald)
